Den lange søvnen

Å lese Raymond Chandler er som å finne kjerneteksten i en stor skriveøvelse. Når jeg leser intervjuer med krimforfattere så viser mange av dem til inspirasjonskilder som Raymond Chandler og Dashiell Hammett. Jeg forstår godt at man kan bli inspirert av disse to og kanskje i særlig grad Chandler fordi hans tydelige stemme ringer i ørene mine lenge etter at jeg har lagt boka fra meg. Den lange søvnen som er en del av Lines samlesingsprosjekt er bl.a. valgt ut til å være med i Århundrets bibliotek og det er en roman som tåler å leses flere ganger. Det er til og med helt nødvendig for å få med seg alle intriger og personer boka handler om. Det er privatdetektiven Philip Marlowe som er hoverpersonen i boka. Han blir bedt om å finne ut hvem som står bak et utpressingsbrev, men indirekte vil oppdragsgiveren at han skal finne datterens forsvunne ektemann. Ikke fordi oppdragsgiveren, en eldre, styrtrik mann, er så opptatt av at datteren skal få mannen tilbake, men fordi han likte denne ektemannen så godt! Det er en innviklet historie, men med Marlowe som tydelig hovedperson er det likevel greit å følge med i svingene. Jeg liker den kule tonen, privatdetektiven Marlowe og Chandlers beskrivelser av folk, steder og menneskets skrøpeligheter. Romanen er på under to hundre sider og han lager en verden som er mangfoldig, grotesk og vakker, men det er vel en av sidene han er kjent for – den korte, huggende stilen. En flott leseropplevelse!